Og da
Sprett spurte: ”Vil du ha honning eller boksemelk til brødet?”
ble Brumm
så glad at han svarte:
- ”Begge
deler.”
Men for
at han ikke skulle virke grådig, tilføyde han:
- ”Tusen
takk. Men det er ikke så farlig med brødet.”
”Brumm”,
sa Sprett vennlig, ”du har ikke mye forstand.”
- ”Nei,
jeg vet det”, sa Ole Brumm beskjedent.
For når
man er en Bjørn med bare Liten Forstand,
og man
Tenker på Ting,
så er det
ofte at Tingen kjennes så mye lurere ut når den er inne i deg
enn når
den kommer ut og andre kan se på den.
”Jeg har
tenkt,” sa Brumm. ”og jeg tror —”
- ”Nei,”
sa Sprett. ”Ikke gjør det. Nå gjelder det å løpe.”
”Sprett
er lur”, sa Brumm tankefullt.
- ”Ja” sa
Nøff, ”Sprett er lur.”
- ”Og han
har et godt hode,” sa Brumm.
- ”Ja”,
sa Nøff, ”Sprett har et godt hode.”
- ”Det er
kanskje derfor” sa Brumm, ”at han aldri forstår noe som helst.”
Men Ugla
pratet i vei, og han brukte lengre og lengre ord,
helt til
han til slutt var tilbake der hvor han begynte.
”Er det
ikke moro, Ugle?” sa Kristoffer Robin. ”Jeg bor på en øy!”
- ”De
atmosfæriske forhold har vært meget ufordelaktige i det siste”, sa Ugla.
”De hva
for noe?”
- ”Det
har regnet,” forklarte Ugla.
”Ja,” sa
Kristoffer Robin. ”Det har det.”
-
”Vannstanden har nådd uante høyder.”
”Nådd hva
for noe?”
- ”Det er
mye vann her omkring,” forklarte Ugla.
”Ja,” sa
Kristoffer Robin, ”det er det.”
”Hei
Tussi!” sa Ru.
Tussi
nikket dystert til ham: ”Det begynner nok snart å regne,” sa han. ”Bare se!”
”Det
snør,” sa Tussi dystert.
- ”Det
gjør det.”
”Og det
er kaldt.”
- ”Sier
du det?”
”Ja,” sa
Tussi. ”men,” sa han litt lettere til sinns,
”vi har i
alle fall ikke hatt noe jordskjelv i det siste.”
”Hei
Nøff, jeg trodde du var ute,” sa han.
- ”Nei,”
sa Nasse Nøff, ”det var du som var ute, Brumm.”
”Det var
det ja,” sa Brumm. ”Jeg visste det var en av oss.”
”Jeg
gjorde ikke annet enn å hoste,” sa Tigergutt.
- ”Han
bumpet,” sa Tussi.
”Vel,
kanskje jeg hostebumpet litt”, sa Tigergutt.”
Ӂ,
Bamsen min!” sa Kristoffer Robin. ”Jeg er så glad i deg!”
- ”Det er
jeg også,” sa Ole Brumm.