Ord og begreper

Forklaring på ord og forkortelser

Vestfosselva 200 m nedenfor kraftstasjonen i Vestfossen

1000-årsflom	Flom med gjentaksintervall 1000 år. Det er 0,1% sannsynlighet, hvert år, for at en flom av denne størrelse vil overskrides
100-årsflom	Flom med gjentaksintervall 100 år. Det er 1% sannsynlighet, hvert år, for at en flom av denne størrelse vil overskrides
10-årsflom	Flom med gjentaksintervall 10 år. Det er 10% sannsynlighet, hvert år, for at en flom av denne størrelse vil overskrides
25-, 50- og 75-persentiler	Det foretas vannføringsregistreringer i mange vassdrag hver dag. Ved å sammenligne dagens registrering med vannføringen på samme dato i tidligere år, kan man si noe om hvilket nivå dagens vannføring har. Dersom registreringer er foretatt på samme dag i en periode på 20 år, vil de fem minste vannføringene (25%) komme under nivået for 25-persentilen, de fem største (25%) vil være over 75-persentilen, mens de 10 vannføringene i midten (50%) vil ligge mellom 25- og 75-persentilen. 50-persentilen angir gjennomsnittet av vannføringene målt på denne dagen. Det vil altså finnes like mange observasjoner som er større enn 50-persentilen, som det finnes observasjoner mindre enn 50-persentilen. Vannføringen i en elv varierer over året, og dermed vil også grensen mellom de ulike nivåene variere.
Alminnelig lavvannføring	Lavvvannføringen ”år om annet i 350 dager”. Vi finner den ved å ta bort de 15 laveste døgnene hvert år, og av de årslaveste som vi da finner, tar vi bort den laveste tredjedelen. Laveste tall vi da sitter igjen med, er alminnelig lavvannføring. Lavvannføringen kan være bare noen få prosent av gjennomsnittlig vannføring
Arealkurve	En grafisk kurve som viser sammenhengen mellom vannspeilets kotehøyde og areal. Jo høyere kotehøyde i magasinet, jo flere kubikkmeter vann vil hver meter høyde inneholde, men kurven vil variere fra magasin til magasin
Avløpsflom	Flom ut av magasinet (her kommer magasinets dempende effekt inn)
Avrenningskoeffisient	Tall som angir hvor stor del av nedbøren som renner av som overflateavløp. Hvis alt renner av er den 1,0. Hvis alt vann går ned i bakken og opp i luften og ingenting renner ut fra feltet, er den 0,0. For skog og hei er den normalt i området 0,3-0,5, for faste dekker i området 0,85-0,90, for dyrket mark 0,05-0,30
Brukstid	Forholdet mellom produsert/overført energimengde og maksimal effekt målt i samme periode. Brukstid er et mål på "utnyttelsesgrad" av det utstyret som er installert. Et kraftverk som har et midlere tilsig som tilsvarer en elektrisitetsproduksjon på 200 GWh/år, og med installert effekt på 50 MW, har en brukstid på 4000 timer. De fleste vannkraftverk i Norge har en brukstid på mellom 3500 timer og 5000 timer
Brutto fallhøyde	Høydeforskjellen mellom vannstanden på oversiden av inntaket – overvannstanden (OV) – og vannstanden på nedsiden – undervannstanden (UV)
Dimensjonerende flom	Størrelse som beregnes statistisk ut fra observasjoner, og som angir en flom som har en viss risiko for å bli overskredet, dvs har et visst ”returintervall”, f.eks ”100-årsflom”
ENMAG	Modell for simulering av driften av vannkraft- og vannforsyningsysstemer med ett vannmagasin. Programmet ble utviklet av Norges Hydrotekniske Laboratorium (tilsluttet SINTEF, nå Vannkraftlaboratoriet) og NTNU i perioden 1984-86
Francis-turbin	Turbintype som brukes for midlere fallhøyder (typisk 100-600 m)
Generator	Maskin som omdanner mekanisk energi – f.eks fra en turbin – til elektrisk energi. Den bevegelige delen av generatoren heter rotor, og er direkte koblet til turbinakselen
Gjennomsnittlig minstevannføring	Gjennomsnittet av minste observerte årlige vannføring over en årrekke
Gjennomsnittsflom	Gjennomsnittet av den største vannføringen hvert år, målt over en årrekke. Se middelflom
Gjentaksintervall	Gjennomsnittlig antall år mellom hver gang en hendelse (f.eks flom, tørrår) vil inntreffe
HRV	Høyeste regulerte vannstand. Tilsvarer høyden på det faste overløpet. Ved flom kan vannstanden stige høyere.
HRWL	Highest regulated water level. Se HRV
Hydrologi	Læren om vannets kretsløp, dvs forekomster, sirkulasjon og fordeling av vannet – samt vekselvirkningen mellom vannet og omgivelsene
Kaplan-turbin	Turbintype som brukes for små fallhøyder (opp til ca 30 m) men større vannføringer (særlig elvekraftverk). I prinsippet er dette en ”propell med vridbare vinger” som tilpasses hastigheten på vannstrømmen
Konsentrasjonstid	Den tiden det tar for en vannpartikkel å renne fra nedbørfeltets ytterkant og fram til utløpet
Limnigraf	Vannmerke med selvregistrerende nivåmåler som måler vannstand kontinuerlig
LRV	Laveste regulerte vannstand. Laveste nivå som magasinet kan tappes til
LRWL	Lowest regulated water level. Se LRV
Magasin	En beholdning av vann (naturlig eller kunstig basseng) som holdes tilbake i vassdraget en viss tid. Magasinet brukes for oppsamling av vann i perioder med høyt tilsig og lavt forbruk, og for uttak av vann i perioder med lavt tilsig og høyt forbruk
Magasinkurve	En grafisk kurve som viser sammenhengen mellom vannstanden (kotehøyden) og voluminnholdet totalt for magasinet.
Middelflom	Gjennomsnittet av den største vannføringen hvert år, målt over en årrekke. Se gjennomsnittsflom
Middelvann	Blir beregnet ved å ta gjennomsnittet av 19 år med timevise vannstandsobservasjoner for en havn. Tidsrommet på 19 år er valgt fordi tidevannet bl a har en variasjon med periode på 18,6 år
Nedbør	Fellesbetegnelse på vannhøyde målt i millimeter, uansett om nedbøren faller som regn, sludd, snø, dugg, rim, hagl osv.
Nedbørsfelt	Betegnelse på det området som har fall mot magasinet, tillagt magasinets egne arealer. Nedbør som faller innenfor nedbørfeltet samles etterhvert opp i magasinet, selv om ikke all nedbør kommer fram til selve magasinet (pga fordamping, snømagasinering mv)
Netto fallhøyde	Brutto fallhøyde minus friksjonstap gjennom vannveien
Normalnull 1954 (NN 1954) (”NGO-null”)	Normalnull 1954 (NN 1954) er nullnivået i Norges offisielle høydesystem. Nivået ble bestemt i 1954 av daværende Norges geografiske oppmåling (NGO). Grunnlaget var middelvannsberegninger over mange år fram til 1954. Hovedsakelig på grunn av landheving ligger NN 1954 de fleste steder litt over dagens middelvann, men stort sett mindre enn 15 cm. NN 1954 er nullnivået (kote null) for høydene i landkartene til Statens kartverk. Nivået er kjent i de fleste kommunene i landet, og mange kommuner har innført NN 1954 som kommunalt null. På «folkemunne» blir NN 1954 ofte kalt NGO-null
Normalt avløp	Gjennomsnittlig spesifikt avløp over en bestemt tidsperiode
Pelton-turbin	Turbintype som brukes for de største fallhøydene (i Norge er høyeste fall over 1000 m)
Påregnelig maksimalflom	Den største flommen som teoretisk sett kan forekomme dersom alle hydrologiske og meteorologiske forhold slår maksimalt uheldig ut. Må beregnes teoretisk, kan ikke måles
Risiko	Produktet av sannsynligheten for at en hendelse skal inntre og konsekvensene av den dersom den inntrer
Rulleringsperiode	Tidsperiode vår og høst da vannmassene ”bytter plass” i magasinet. Vann er tyngst (har størst tetthet) ved +4 grader Celsius. Etter hvert som overflatevann kjøles ned om høsten, synker det ned og erstattes av varmere (og dermed lettere) vann fra dypet, inntil alt vann når +4 grader. Om våren reverseres prosessen
Spesifikt avløp	Vannføring dividert på nedbørfelt, f.eks liter pr sekund pr kvadratkilometer (l/s/km2)
Tilløpsflom	Flom inn i magasinet fra uregulert felt samt evt avløpsflom fra overforliggende felt
Tilsig	Den vannmengden som renner til magasinene fra et kraftverks samlede nedbørsfelt
Turbin	Maskin med ett eller flere hjul forsynt med skovler. I disse turbinhjulene eller løpehjulene omdannes strømmende vann til mekanisk arbeid, typisk rotasjonsenergi, som kan brukes til f.eks å drive rundt en generator
Vannbalanseligningen	Q = P – E ± ΔS Matematisk uttrykk for den ”hydrologiske sirkel”, som sier at avløpet (Q) er lik nedbøren (P) minus fordampningen (E) pluss/minus endringen i lagret vann (ΔS) i magasin (vann som slippes ut av magasinet er positiv i ligningen). Mao: ”Slippes det netto en liter vann i elva eller tappes ut i vanninntaket, så reduseres magasinet samtidig med en liter, korrigert for forskjellen mellom nedbør og fordampning.”
Vannføring	Vannmengde som passerer et gitt punkt i elva, uttrykt i volum pr. tidsenhet (oftest m3/s eller liter/sekund)
Vannføringskurve	Grafisk framstilling av sammenhengen mellom vannstanden (kotehøyde) i ei elv og vannføringen i elva (m3/s)
Vannmerke	Fastmontert vertikal stav med skala for avlesning av vannstand
Vannstand	Kan presenteres til ulike referansenivå. De mest vanlige er sjøkartnull, Normalnull 1954 og middelvann

Se også ”International Glossary of Hydrology” (engelsk).

Om vannføring

Så var det en dag Ole Brumm og Nasse Nøff og Sprett og Ru lekte Brummpinner sammen. Alle slapp pinnene sine da Sprett sa "Gå!", og de skyndte seg over til den andre siden av broen. Nå lente de seg ut for å se hvilken av pinnene som kom først. Men det tok lang tid før pinnene dukket frem, for elven var svært doven, og det virket ikke som den hadde tenkt til å komme hverken i dag eller i morgen.

"Jeg kan se min!" ropte Ru. "Nei, jeg kan ikke se den likevel, det var noe annet. Kan du se din, Nasse Nøff? Der er den! Nei, det er den ikke. Kan du se din, Ole Brumm?"

"Nei," sa Brumm.

"Jeg tror pinnen min sitter fast," sa Ru. "Sprett, pinnen min sitter fast. Sitter din pinne fast, Nøff?"

"De bruker alltid lenger tid enn man tror," sa Sprett.

"Hvor lang tid tror du de vil bruke?" spurte Ru.

[HUSET PÅ BJØRNEHJØRNET]

Til toppen av siden