Om
Eikern som drikkevann
En ren vannkilde til begjær for mange
Eikern!
Utnyttelsen av Eikern i
dag til drikkevann og energiproduksjon
Eikern er
i dag suppleringsvannkilde (gjennomsnittlig ca 32 l/s) for drikkevann til deler
av Øvre Eiker kommune, med inntak utenfor Sandsbukta på ca 45 m dyp.
”Fabrikkledningen” (opparbeidet av Vestfos Cellulose AS i 1959) som benyttes
kan klare å forsyne inntil 70-80 l/s uten oppgradering.
Eikern er
regulert som kraftmagasin for Øvre Eiker Energi, med vanninntak til Vestfossen
kraftstasjon. Aggregatet i Vestfossen har merkeeffekt 2,8 MW, bestpunkt 2,5 MW,
og vannføringen gjennom aggregatet kan varieres fra 6 m3/s til 20 m3/s.
Laveste
regulerte vannstand (LRV) i kraftverkskonsesjonen er nominelt på kote 17,12
(men reelt ca kote 17,50, da lavere vannstand ikke kan nås uten oppmudring i
utløpet). Høyeste regulerte vannstand (HRV) er på kote 19,00. Det skal være
minstevannføring nedstrøms (Vestfosselva) på 1300 l/s (1,3 m3/s), og det skal
være ”minst mulig minstevannføring i Vestfosselva i sommerhalvåret”.
Minstevannstand i Eikern/Fiskumvannet skal være på kote 17,80 fra 5. mai til
30. september, og det skal være konstant vannstand av hensyn til hekkende fugl
i fuglereservatet i Fiskumvannet i perioden 5. mai til 10. juli.
Det er to
mindre kraftverk ved Eikeren - Eidsfoss med vanninntak fra Bergsvannet, 6 m
reguleringshøyde og to aggregater hver med kapasitet på 2-3 m3/s, og Hakavika
med vanninntak fra høyereliggende vann vest for Eikeren (Hajern, Øksne), to
aggreagter i bruk som med 2 MW effekt bruker hhv 385 l/s og 645 l/s.
Vannkvaliteten i Eikern
Eikern er
attraktivt som drikkevann siden vannkvaliteten er vurdert som meget god. Norsk
institutt for vannforskning (NIVA) uttalte følgende i rapport fra 1997:
”Surhetsgraden (pH) ligger på eller like over
nøytralpunktet, bufferevnen mot forsuring er god, oksygenkonsentrasjonen er høy
og siktdypet er 11 -15 m. Bakterieinnholdet er meget lavt, tarmbakterier ble
ikke registrert i de dyp som er aktuelle for drikkevannsinntak.
Fosforkonsentrasjonen og algemengden er meget lav. Det har ikke vært noen
utvikling i disse to parametrene siden Eikeren først ble undersøkt på midten av
70-tallet. Nitrogenkonsentrasjonen har øket. Algemengden i Eikeren er
imidlertid helt styrt av fosforkonsentrasjonen. Det høye nitrogeninnholdet har
derfor ingen betydning for eutrofiering (overproduksjon av alger) av sjøen.
Hvis øking av nitrogeninnholdet fortsetter med samme hastighet som i dag vil
det ta ca 1800 år før grensen for nitrat innhold i drikkevann (25mgN/l) blir
nådd.”
M/S Eikern på vei
gjennom Sundet inn i Fiskumvannet
Eikern som
drikkevannskilde sett fra Vestfold Interkommunale Vannverk
Fra ”Konsekvensutredning
for Eikeren som drikkevannskilde”, Vestfold Interkommunale Vannverk, 25. august
2000
Bruk av
Eikeren som drikkevannskilde har vært tema i fylkesplanleggingen i Vestfold
siden 70-årene. Tidligere planer la sterk vekt på tiltak mot forurensing
gjennom bruksplaner i nedslagsfeltet. Forholdet mellom næringsutvikling,
arealbruk og tiltak mot forurensing har vært et hovedtema mellom kommuner og
regionale myndigheter. Dette var bakgrunnen for at fylkestinget i Vestfold i
1990 vedtok:
”Hof kommune oppfordres til å ta initiativ til
å opprette et kontaktforum for Eikeren-vassdraget mellom Ø.Eiker, Hof og
Holmestrand kommuner og fylkesmannen i Buskerud og fylkesmannen i Vestfold. Et
slikt kontakt forum kan bl.a.: påse at Eikeren sikres som fremtidig
drikkevannskilde, sørge for at kommuneplaner og reguleringsplaner blir
gjenstand for høring blant de tre kommunene, medvirke til at forurensingsloven
håndheves likt på begge sider av fylkesgrensen.”
Utvalget
ble opprettet i forbindelse med oppstart av arbeidet med utredning av Eikeren
som drikkevannskilde og gitt følgende mandat:
”Kontaktutvalget skal bidra til å sikre
bærekraftige lokalsamfunn, Eikeren som drikkevannskilde og øvrige bruker- og
grunneierinteresser i vassdraget.”
Om uttak
av drikkevann vil innebære klausuleringer på arealene ved Eikeren har vært et
viktig tema under utredningsarbeidet. Sosial- og helsedepartementet gir
tillatelse til uttak av drikkevann etter forskrift til næringsmiddelloven og kommunehelsetjenesteloven.
Statens Institutt for Folkehelse (SIFF) er rådgivende organ for departementet.
Departementets myndighet til å gi tillatelse er delvis delegert til
fylkesmennene. Dagens praksis er at det ikke kreves klausulering ved bruk av
store vann som drikkevannskilde. Farris er for eksempel ikke klausulert. På
bakgrunn av vannkvaliteten i Eikeren, sjøens og begrenset aktivitetsnivå antas
klausulering å være svært lite sannsynlig dersom ikke bruken av arealene langs
innsjøen endres dramatisk.
Dagens
vannforbruk i VIV-kommunene er ca 800 l/s. Vanlig uttaksmengde fra Eikeren vil
være 200 -600 l/s.
[...]
Fosforkonsentrasjon og algeinnhold i vannene oppstrøms Eikeren har vist
nedadgående tendens i de årene utrednings arbeidet har foregått. Vassdraget
oppstrøms virker som et stort renseanlegg med sedimentering og biologisk
rensing. Hovedtrusselen ansees derfor å være vannstandssenking i de grunne
vannene oppstrøms. Hvis volumet i disse vannene opprettholdes er vannkvaliteten
i Eikeren neppe truet, forutsatt at det ikke skjer store aktivitetsendringer
med betydelig utslippsøking i nedslagsfeltet. Forurensingsregnskapet for
Eikeren viser at 60% av næringssaltene som tilføres Eikeren har naturlige
kilder, dvs i hovedsak skogbevokste områder, hvor det ikke er aktuelt med
tiltak mot forurensinger. Av de resterende 40% kommer 17% fra
jordbruksavrenning og 23% fra avløp fra bosetting. Vannene oppstrøms Eikeren
har stor betydning for næringssalttilførselen til Eikeren. 2,4 tonn fosfor,
eller snautt 40% av forurensingsproduksjonen i nedslagsfeltet, holdes tilbake i
disse vannene. Terrenget rundt Eikeren og på partier langs de berørte innsjøene
oppstrøms er bratt. Ønsket om å unngå store landskapsinngrep og begrense
kostnader og andre ulemper har allerede på skissestadiet avgrenset valget av
realistiske
trasealternativ.
Eikern som
drikkevannskilde sett fra Glitrevannverket
Fra ”Vannbehovsanalyse
for kommunene i Drammensregionen”, Buskerud Fylkeskommune / Glitrevannverket,
21. mai 2001
Glitrevannverket
arbeider med ’Skisseprosjekt – Vannforsyning fra Eikeren til Drammensregionen’.
I tilknytning til dette arbeidet arbeides det med samkjøring mellom Asker og
Bærum vannverk, og Glitrevannverket for reservevannforsyning [...]
Glitrevannverket tar sikte på å levere 400 l/s som reserve til ABV. Dette blir
dimensjonerende for alle Glitrevannverkets anlegg. Det forutsettes at ABV skal
kunne forsynes fra Eikeren, men da ikke samtidig med at Vestfold har krise i
Farris og må ta alt sitt vann fra Eikeren.
Frogn
forutsettes å utnytte fullt ut avtalen om levering av inntil 100 l/s som
maksimum. [...] Avtalen varer til 2020 og det forutsettes at den blir
forlenget.
Økningen
i befolkningen krever altså 350 liter pr person pr døgn som legges til grunn
for beregningene videre. [...] Lekkasjer [...] utgjør [...] 40-60% av produsert
vannmengde.
Som
grunnlag for konsekvensutredning for vannuttak i Eikeren skal følgend elegges
til grunn: årlig vannforsbruk i Drammensregionen 2050: 39 mill m3/år, dimensjonerende
vannmengde, maks døgn: 1,6 m3/s, dimensjonerende vannmengde inkl Asker og Bærum
vannverk, maks døgn: 2,0 m3/s.
